Jesu døtre og andre usannsynligheter
Jóna Hafdis Einarsson

Den fantastiske reisen

Hafdis tar leserne med på vandring fra Le Puy i det sentrale Frankrike, gjennom Massif Central, inn i fransk Baskerland, frem til Saint-Jean-Pied-de-Port ved foten av Pyreneene, over fjellkjeden og inn i Spania, hvor pilegrimsveien går gjennom Navarra, La Rioja, Burgos, Palencia, León og inn i Galicia, Lugo og A Coruña – for omsider å ende i Santiago de Compostela.

Bokens oppbygging er knyttet an mot de 53 dagene Hafdis og hennes belgiske ektemann Fons brukte på den 1500 kilometer lange veien. Og for en reise! Og for en disiplin! At disiplin er en forutsetning for å klare denne veien på femtitre dager, kan jeg underskrive på.
Det er ingen guidebok forfatteren har levert, men den inneholder en mengde tips og råd, svært verdifulle sådanne, som en usikker førstegangspilegrim vil ha stor nytte og glede av – både under planleggingen og gjennomføringen av reisen. Det viktigste er likevel at boken er godt skrevet, knakende godt skrevet. Små og store hendelser er framstilt med slik nerve at lesningen blir spennende selv for en garvet camino-traver. Det var faktisk svært vanskelig å legge boken fra seg da den først var åpnet.
Hafdis og Fons hadde hatt denne reisen i tankene en stund dat de tok et sabbatsår. Ideen om å legge ut på pilegrimsvandring kom til Hafdis i løpet av en lang rekonvalesens etter en ryggoperasjon for seks, syv år siden. Hun lå tre måneder til sengs etter operasjonen og fikk kun stå opp ti minutter hver time, med korsett, for å strekke på beina.
Etter de tre månedene, og uten korsettet, startet hun en møysommelig opptrening etter egen oppskrift – fysioterapi og akupunktur. Hun beskriver det slik:
”Jeg gikk og gikk og gikk og gikk. Først ti minutter, så tjue, så en time, så to. Jeg er sikker på at jeg gikk meg frisk.” Og etter denne reisen er det vel ingen tvil om at det funket.
Hver av de 53 etappene har en betegnende overskrift, stedsnavn fra og til, samt dagens tilbakelagte kilometer. Teksten er en krydret blanding av fakta, møter med andre pilegrimer, beskrivelse av fasilitetene på hoteller og herberger, opplevelser av mat, vennskap, omsorg, natur, vær, terreng, en lunefull og sliten rygg, en snill og omtenksom mann, partner og medvandrer, og av fortellende bilder.
Jeg følger dette tøffe og disiplinerte ekteparet gjennom 53 gode og vonde dager. Det vonde er forbundet med ryggen til Hafdis og blemmene på føttene til Fons. Min eneste undring under lesningen er: Hvorfor så lange dager? Forfatteren skriver da vitterlig at de hadde et hav av tid. Hvorfor slite så mye, hver eneste dag, uten en eneste hviledag? De fleste pilegrimer bruker et sted mellom 60 og 70 dager på denne reisen. Jeg siterer fra boken:
”Hvorfor i all verden presser man seg på denne måten? Mange ganger er jeg helt ute i den ytterste sirkel av min yteevne. Klarer jeg tjue kilometer, så klarer jeg vel tretti, og det skal komme dager da vi går førti kilometer på én dag.”
Etter hvert dukker det opp en slags forklaring. Jeg hadde en anelse, jeg forstår dem – men det som hjemsøkte dem må faktisk oppleves.
Kryptisk? Ja. Men les boken og finn ut av det.
Hafdis siterer eksistensialisten Søren Kierkegaard:
”Fremfor alt, tap ikke lysten på å gå. Hver dag går jeg meg inn i en tilstand av velvære, og går bort fra enhver sykdom; jeg har gått meg til mine beste tanker, og jeg kjenner ingen tanker som er så tyngende at man ikke kan gå fra dem. Men ved å sitte stille, desto nærmere kommer man følelsen av å være syk… Så hvis man bare sørger for å holde seg gående, vil alt ordne seg.”
Det ligger stor visdom og livserfaring i filosofens ord!
Kan man av en eller annen grunn ikke gå selv, kan man lese boken, gå, oppleve, og til fulle føle pilegrimstilværelsen sammen med Hafdis og Fons.
For dem som har planlagt sin egen pilegrimsreise er boken etter min mening et ”must”. En leseopplevelse av de sjeldne og en skikkelig motivator foran en lang og strabasiøs vandring

Anmeldt av Arne Aakermann (forfatter og pilegrimsveteran), Pilegrimen nr 2/2008